«Det første i vår lov er at vi skal bøye oss mot øst og be til den Hellige Krist…»​

Forestillingen Sunniva av Selja og de som fulgte i hennes fotspor bygger videre på forestillingen Det første i vår lov som ble laget i forbindelse med 1000-årsmarkeringen av Kristenretten, som ble satt på Moster i 1024. 

Historien om Sta. Sunniva forteller at det var bønnen og sangen som ble brakt til Norge fra øyene i vest som brøt mørket over vår nasjon, slik at «Ljos over landet strøymde». En av sangene kan ha vært en irsk tekst fra 700-tallet: Deg å få skode.

Det var inn i denne historien Olav den hellige satte sine føtter da han gikk i land på Selja i 1015. Kanskje hører vi ekko av bønnene fra Selja i Kristenretten han satte på Moster 9 år senere.

Den begynte med en bønn:

«Det første i vår lov er at vi skal bøye oss mot øst og be til den hellige Krist om godt år og at vi skal holde landet vårt bygd og kongen vår ved helse. Han være vår venn og vi hans, og Gud være venn til oss alle.»

Dette førte til den største samfunnsmessige omveltningen i vårt lands historie, hvor vi gikk fra å tilbe de norrøne gudene til å be til Kvitekrist. Det at vi nå kunne kalle Gud vår venn, var en helt ny tanke. Ingen så på Odin som sin venn. Ikke bare ble fokuset for vår tilbedelse forandret, men dette nye fokuset berørte samfunnet i sin helhet. Vi gikk fra ættesamfunn til rettssamfunn der alle var like for loven fordi vi er skapt i Guds bilde. Dette påvirket også de svakeste i samfunnet, barna. Det ble forbudt å sette dem ut i skogen - datidens abort.

Vår fedrelandsalme beskriver det slik: «Så blømde vårt land i ljos og fred, det grodde så grønt i lider.»

Loven fra Moster bygde en ny grunnmur i vår nasjon, som ble videreutviklet av Magnus Lagabøte i en nasjonal lovbok 250 år senere. Den varte i 400 år, langt inn i dansketiden og ble forløperen til vår grunnlov av 1814.

Fedrelandssalmen sier videre om perioden som fulgte etter Magnus Lagabøte og hans sønn «Hellig» Håkon, hvor vi sluttet å eksistere som nasjon og kom inn under Danmark: «Men atter seig natt på landet ned med trældom og tunge tider. Og folket det sukka etter ljos, og du lyste opp omsider.»

«Og morgonen rann, og mørket kvarv …»

Lyset kom tilbake til vår nasjon med en ny sang og en ny bønn som ble bedt i forkant av 1814. Sangen var Jesus din søte forening å smake. Da Hans N Hauge sang bønnen: «Meg og hva mitt er, jeg gjerne vil miste når du alene i sjelen vil bo», kom Guds Ånd over ham. Kanskje kan vi si at denne  bønnen gjenfødte vår nasjon, og både Hauge og Norge ble forandret for alltid.

SV-politiker og historiker Berge Furre sa dette da han stod ute på jordet der Hauge møtte Gud: «Det var her det moderne Norge startet og ikke på Eidsvoll.»

Norges grunnstein: Tingsteinen på Moster, som man ser for seg at Olav den hellige stod på da han innsatte Kristenretten og ba bønnen «Det første i vår lov …», er signert av både kong Olav V kong Harald V og dronning Sonja og kronprins Håkon og kronprinsesse Mette Marit. Vi kaller den for Norges grunnstein. Steinen er scannet, og det er bygd en modell i 70 % størrelse som har en sentral plass i forestillingen. I tillegg representerer steinen de steinene som raste ned og dekket hulen hvor Sunniva og hennes følge døde.

Bakgrunnen for denne forestillingen:

I 2014 ble forestillingen En mann forandret Norge framført på en stor felleskristen markering på Hedmarktoppen, ved Hamar, i forbindelse med 200-årsjubileet for Grunnloven. Konserten Himmelske toner gjennom 1000 år, som ble framført i Nidarosdomen 24. juni 2023, sprang ut av denne forestillingen. Konserten var en stor musikalsk takk til Gud for at han «sende sitt ord til Noregs fjell». Takken var uttrykt gjennom «den norske tonen» - et utvalg av salmer og sanger sunget gjennom våre tusen år som kristen nasjon. Himmelske toner var også avslutningskonserten på 1000-årsjubileet for Kristenretten på Moster 2. juni 2024.

Hvetekornets lov:

Historiene til Sunniva, Olav og Hauge taler fortsatt til oss i dag. De var alle unge, gikk all in og Sunniva var i tillegg vår «første misjonær». Dette kom ikke uten en pris. Jesu ord om hvetekornet er beskrivende: «Sannelig, sannelig, jeg sier dere: Hvis ikke hvetekornet faller i jorden og dør, blir det bare det ene kornet. Men hvis det dør, bærer det rik frukt.» [1]

Mye har forandret seg siden disse brakte forandring til vår nasjon, men ikke prisen de betalte. Vil vi som dem være villige til å legge ned våre liv og igjen se «ljos over landet strøyme»?

Arrangører: Himmelske toner i samarbeid med Ungdom i Oppdrag, Kvinner i Nettverk, Nettverk for menn og Nasjonalt bønneråd

For mer informasjon: drommenomnorge.no / himmelsketoner.no

[1] Johannes 12, 24.