«Det første i vår lov ...»

Vi vet at våre forfedre dro i viking, men vet vi hva som fikk dem til å holde opp?
Denne historien er det forestillingen «Det første i vår lov» vil formidle, sett med troens øyne. Den tar utgangspunkt i bønnen som fødte Norge og loven som bygde den, med nasjonalsalmen «Gud signe vårt dyre fedreland» som gjennomgangstone.

Kristenretten som ble satt på Moster i 1024 av Olav den Hellige, begynte med en bønn:
«Det første i vår lov er at vi skal bøye oss mot øst og be til den Hellige Krist om godt år og at vi skal holde landet vårt bygd og kongen vår ved helse. Han være vår venn og vi hans og Gud være venn til oss alle.».

Forestillingen beskriver hvordan bønnen og Guds ords komme brøt mørket over vårt land «slik at ljos over landet strøymde». Dette førte igjen til den største samfunnsmessige omveltningen i vårt lands historie, hvor vi gikk fra å tilbe de norrøne gudene til å be til Kvitekrist. Det at vi nå kunne kalle Gud vår venn, var en helt ny tanke – ingen så på Odin som sin venn. Ikke bare ble fokuset for vår tilbedelse forandret, men dette nye fokuset berørte samfunnet i sin helhet. Vi gikk fra ættesamfunn til rettssamfunn der alle er like for loven fordi vi er skapt i Guds bilde. Fra å ha vært en kultur som feiret det sterke og voldelige, fikk vi verdier og dyder som kjærlighet, ydmykhet, måtehold.

Loven fra Moster bygde en ny grunnmur i vår nasjon, som ble videreutviklet av Magnus Lagabøte i en nasjonal lovbok 250 år senere. Magnus var kongen som kom til tronen mot alle odds, på grunn av hans bror og brorsønnens død som begge var foran han i arverekkefølgen. Magnus liv hadde også vært i fare flere ganger gjennom både bybrann og sykdom. Derfor opplevde han at Gud hadde spart hans liv for denne oppgaven og så det som sitt kall å løfte nasjonen gjennom lover som var gode i Guds øyne.

Den neste store omveltningen i vårt land kom med Hans Nilsen Hauge og hans virke som ledet frem til nasjonens gjenfødelse og en ny grunnlov av 1814. Resultatet av alt dette ble store samfunnsmessige omveltninger som har lagt grunnlaget for vår nasjons kultur og verdier. Norge som misjons og vekkelsesland vokste også frem fra Hauges virke.

“Norges grunnstein”

«Se, jeg risser en innskrift på denne steinen … Jeg stryker ut dette landets skyld på en eneste dag.» Sakarja 3.15.

Tingsteinen på Moster, som man ser for seg Olav den hellige stod på da han
satte kristenretten og ba bønnen «Det første i vår lov …», er signert av både kong Harald V og kong Olav V. Vi kaller den for Norges grunnstein. Kunstner Martha Kristensen har bygd en modell i 70% størrelse som har en sentral plass i forstillingen. Da Israelsfolket krysset Jordan, ba Gud dem ta med seg 12 steiner for å bygge et alter. Når deres barn spurte: «Hva betyr disse steinene?» kunne de fortelle historien om hvordan Gud hadde vært med dem (Jos 4,6). Steinene skulle være et tegn for dem.

Bakgrunnen for denne forestillingen:

I 2014 ble forestillingen «En mann forandret Norge» fremført på en stor felleskristen markering på Hedmarktoppen i nærheten av Hamar, i forbindelse med 200-årsjubileet for Grunnloven. Forestillingen ble så  utgangspunktet for konserten «Himmelske toner gjennom 1000 år» som ble fremført i Nidarosdomen 24. juni 2023. Konserten var en stor musikalsk takk til Gud for at han «sende sitt ord til Noregs fjell». Takken var uttrykt gjennom «den norske tonen» i et utvalg av de salmene og sangene som har blitt sunget gjennom våre tusen år som kristen nasjon. Konserten «Himmelske toner gjennom 1000 år» blir også jubileumsfinalen under 1000-årsjubileet på Moster 2. juni 2024.

For mer informasjon og billetter til konserten på Moster, se:

himmelsketoner.no

Hjelp oss å fortelle historien om Norge i hele vårt land.

Vippsnummer: 815121